“Her er så underlig”
Av
Mona Grønstad
”For tanken er kortvarig, mens bildet er absolutt ” Andrej Tarkovskij.
En sansing i øyeblikket som legger seg inn i minnet, for så å hentes fram igjen under min arbeidsprosess.
Mine arbeider oppstår i en sammensetning mellom fragmenter fra virkelighetens hendelser og fabulering. Noe er tydelig forklart mens andre deler er oppløst eller uklare. Følelsen av en uforklarlig uro er noe de fleste av oss har følt på i ulike sammenhenger. I dag opplever vi en verden i forandring og vi får bilder fra media som slår oss i bakken. Noe som hos mange kan forsterke denne følelsen av uro eller utrygghet. Mitt mål har vært å få denne følelsen inn i arbeidene på ulike måter i en større og mindre sammenheng, men tenker også på menneskets overlevelses kraft som får oss til å lete etter løsninger og håp.
Skipet har opptatt meg i mange år som et interessant objekt.
Historisk og kulturelt er båten brukt som en metafor for reisen mellom livet og døden. Jeg tenker på den mer som en slags kropp. Båt var det hjelpemidlet mennesket oppfant for å kunne utforske ukjent land. Det som befant seg bortenfor horisonten. Noe som jo har ført til både positive og negative hendelser. Verdens eldste båt er Pessebåten, en stokkebåt funnet i Nederland. Den er omkring 10 000 år gammel. Til sammenligning er verdens største skip idag konteinerskip rundt 490 meter lange, 75 m brede og en vekt med last på rundt 600 000 tonn.En gigantisk kropp som flyter på vann er i seg selv en merkverdighet. Et tankekors er; hva gjør vi med de når de skal ut av tiden og hvordan påvirkes miljøet og havene våre?
Jeg har valgt å uttrykke meg gjennom akvarell teknikken. Den har en motstand jeg trives med og den har i seg det skjøre og vare men også det dypeste mørke. Akvarellen trenger en slags ”fremkallingstid”. Mye skjer i tørkeprosessen. Fra farvene legges på til arket er tørt, skjer en sakte utvikling i papiret. De forskjellige stadiene åpner for ulike måter og arbeide på. Teknikken er i liten grad reversibel. Jeg jobber fra det lyse mot det dype mørke. Det hele er som å være en linedanser, her er det kort vei mellom lykke og katastrofe.
-Mona Grønstad
