Morten Gran “Gentle Giant”
14.11-30.11.2024 Tirsdag- fredag 11-16 Lørdag - søndag 12-16
Velkommen til åpning av utstillingen ”Gentle Giant“ av Morten G ran. Vi satser på verdens hyggeligste kveld med "lett" severing og dyrisk Stemning.
Morten har i mange år arbeidet med hoder og byster uten at det skulle være kunst, men rent overskuddsprosjekt. Fra 2017 begynte han å arbeide frem de dyriske figurene med motorsag, hvor har satte sammen figurene ved å tappe kroppsdeler sammen. Figurene er på den måten fleksible, siden de har bevegelige ledd. I 2019 fikk han inn to skulpturer inn på Høstutstillingen. Siden har han utviklet flere skulpturer i ulike formater, nå sist med en høy monolitt på 2,6 m. Den har tittelen «Gentle Giant», en sammensatt skulptur ev en bjørn, en hund og en kalv. Denne og flere små og mellomstore skulpturer skal vises på Studio halv i november.
Vi er omgitt av dyr fra vi åpner våre blikk og sanser det vi ser rundt oss. Da møter vi vår tilnærming til dyr, hunden, katter, kaninen osv. Den forankrer seg etterhvert i kosedyrene, mange kunne ikke klart seg uten en tid hvor personligheten forlenges gjennom dette slitte lekedyret. Etterhvert så begynner vi å snakke med dyra og dyra prøver etter beste evne å møte det vi forsøker å si og bringe frem av mening. Tonefall og lokkelyder, bringer oss sammen med dyra. Villdyra har vi naturligvis et annet forhold til og er fornøyd med plutselige møter, der vi kan se elgens grasiøse gange i hogstflaten. Ingen tvil om hvem som er kongen i skogen. Men denne gleden ved å få blikket i en hare, rev, ulv eller gaupe betyr mye og er noe å fortelle om.
Når jeg bygger opp skulpturene av både dyr og menneske bindes dette sammen og skaper en kontakt med oss i form av små hentydninger. De er figurative, men grovt skåret i formen, et resultat av verktøyets spor under prosessen. På den måten blir det mye opp til den som ser, hva som fortelles i de ulike skulpturene. Sammen kan de utgjøre en stor kollektiv samtale en kan fornemme i en busslomme full av folk, noen hengende over mobilen, andre i snakk med en kjent, eller noen som bare stirrer ut i den klare dagen som venter.
Ved å både ta opp menneskelige og dyriske trekk, gjør at dette kan handle om det som binder oss sammen, men også trekker oss fra hverandre og at alt dette er sårbart og ballanserer ofte på små marginer. Løsninger finner vi oftest i oss selv, når vi evner å se utover egen horisont. Med den dyriske koblingen er den sårbare naturen ikke til å unngå, der inngår vi et samspill. Vi regulerer etter beste evne, for å imøtegå hensynet til mangfold og husdyrhold. Ulven har på denne måten gjennom århundrer pådratt seg en uslitelig myte og er en kilde til konflikter i møte med bl.a. sauenæringen. Andre villdyr har det mye enklere med tanke på myter og beskatning. Jeg står midt i området i Innlandet og lager disse dyriske figurene, der alt dette utspiller seg.
Naturen er en gave og alt den gir, er verd å tenke litt over.
Utstillingen er støttet av Bildene kunstneres hjelpefond.
